Bekymret

Det kverner i hodet før stormen har reist seg,

en indre uro har fanget og låst meg.

Hver minste lille ting blir et fjell på min vei,

og tankene gjør meg så sliten og lei.

Jeg hater å heve min stemme mot andre,

vil bare ha fred mens de tause får vandre.

Det strammer seg til,

alt blir så tungt.

For jeg er bekymret for alt som kan skje,

jeg mister min ro og min indre fred.

Jeg tar alle kamper på forskudd hver dag,

og hjertet mitt slår i et altfor høyt slag.

Når verden er stille og alt virker bra,

er det full storm i meg, og den vil ikke dra.

Jeg øver på ord som jeg aldri får sagt,

mens frykten for blikkene holder sin vakt.

Konfliktene eter opp alt jeg har kjært,

å sette en grense er altfor beskåret og svært.

Det er så lett å la andre ta plass,

mens min egen styrke blir knust som et glass.

For jeg er bekymret for alt som kan skje,

jeg mister min ro og min indre fred.

Jeg tar alle kamper på forskudd hver dag,

og hjertet mitt slår i et altfor høyt slag.

Når verden er stille og alt virker bra,

er det full storm i meg, og den vil ikke dra.

Tenk om en bryter i mørket fantes nå,

så alle de tunge tankene bare kunne gå.

Da kunne jeg eie min fremtid og kveld,

og endelig finne litt ro i meg selv.

For jeg er bekymret for alt som kan skje,

jeg mister min ro og min indre fred.

Jeg tar alle kamper på forskudd hver dag,

og hjertet mitt slår i et altfor høyt slag.

Når verden er stille og alt virker bra,

er det full storm i meg, og den vil ikke dra.

En storm i mitt indre, en urolig vind,

som slipper de mørkeste tankene inn.

Bekymret igjen, men jeg håper på fred,

når stormen til slutt kan få roe seg ned.