Den etterlatte

Verse 1

Dagen starter før solen har gått opp

Den trette sjelen i en sliten kropp

Arbeidstiden viker for barnehagens port

Mellom logistikk og alt som skulle vært gjort

Det henges i stroppen for å rekke hver dør

En evig balanse, som dagen før

Ensomheten vokser i hverdagens jag

Når man står helt alene med hvert nederlag

Verse 2

Det mek-les i krangler og det tørkes et kinn

Mens økonomien er en iskald vind

Det drømmes om plass og et liv i ro

Enn rammene her der man knapt kan bo

Vennene ser bare kaos og mas

De ser ikke livet som er gått i knas

Den mentale pausen er bare et ord

Mens ansvaret vokser seg større og stor

Chorus

For delt glede sies å være dobbelt så stor

Men her blir den stille, der stillheten bor

Og sorg som blir delt, blir til halvparten tung

Men her blir den stein, i en sjel som er ung

Når ingen kan se det som bor i et blikk

Blir gleden en skygge av det man aldri fikk

Verse 3

I høytider dekkes det bordet for få

De tyngste tankene er tunge nå

Det kombineres jobb og en knapphet på fri

For å gi dem de minnene livet bør gi

Små øyeblikk feires, en is eller lek

Bak masken av styrke er man sårbar og blek

Det hjelpes med lekser og følges tett opp

Mens utmattelsen herjer i sjel og i kropp

Verse 4

Men her er en frihet som ingen kan ta

Man slipper å høre hva andre vil ha

Ingen kan krenke eller bruke ens sjel

Man følger egne regler og føler seg hel

Man slipper å kjempe mot ord som er slemme

Det er fred i det huset, det er ro i det hjemme

Selv om man er sliten og bærer alt selv

Er man enerådig hver eneste kveld

Chorus

For delt glede sies å være dobbelt så stor

Men her blir den stille, der stillheten bor

Og sorg som blir delt, blir til halvparten tung

Men her blir den stein, i en sjel som er ung

Når ingen kan se det som bor i et blikk

Blir gleden en skygge av det man aldri fikk

Verse 5

Den men-ta-le pausen er bare et ord

Mens ansvaret vokser seg større og stor

Tiden med barnevakt krever en telefon

For svikter det et sted, er man eneste person

Man har ikke råd til å kjøpe seg fri

Fra den fysiske smerten som tiden vil gi

Når feberen herjer og kroppen blir svak

Må man likevel bære hvert eneste tak

Verse 6

Man tar hver beslutning og bærer hvert valg

Fra tannlegebesøk til kleskjøp og salg

Helsen og skolen, alt hviler på én

En vei man må finne, helt naken og ren

Ingen advarte om den stillheten her

Når barna blir store og verden er nær

De lukker sin dør og blir på sitt rom

Og stuen man sitter i føles så tom

For delt glede sies å være dobbelt så stor

Men her blir den stille, der stillheten bor

Og sorg som blir delt, blir til halvparten tung

Men her blir den stein, i en sjel som er ung

Når ingen kan se det som bor i et blikk

Blir gleden en skygge av det man aldri fikk

Outro

Vi er bare mennesker av kjøtt og av blod

Som prøver å være både sterk og god

Man bærer det hele, hver dag og hver natt

En aleneforelder, med sin dyreste skatt

Den største utfordringen man legger på seg

Er å være alt, på en ensom vei

(Står der ennå....................)

(I storm og i vær)

Men man står der ennå, i storm og i vær

med kjærlighet risset i alt man har kjær