Norwegian ambient. A migraine at the edge of white noise — ice-light, a pulse that will not let go — until the room empties and the light softens.
Skyggefall · Nattarkiv Studio
Lyrics
Du ligger stille mens det banker hardt.
Hver puls er tung og dagen blir til natt.
Lyset skjærer som en kniv av is.
Du lukker øynene og mister pris.
Hvit støy tar kanten av ditt sinn.
Du ber om rom men smerten vinner inn.
På kanten av den hvite støyen står du nå.
Smerten holder fast og slipper aldri gå.
Du roper stille etter bare fred og ly.
Men svarer hardt og tar din by.
På kanten av den hvite støyen står du nå.
Smerten holder fast og slipper aldri gå.
Du roper stille etter bare fred og ly.
Men svarer hardt og tar din by.
Du kjenner kniven bak det høyre øye.
Den graver dypere for hver en bøye.
Verden snurrer bak de lukkede dører.
Du ønsker bare at det stille hører.
Hvit støy langs kanten river opp din ro.
Du holder skallen hardt og vil bare gro.
På kanten av den hvite støyen står du nå.
Smerten holder fast og slipper aldri gå.
Du roper stille etter bare fred og ly.
Men svarer hardt og tar din by.
På kanten av den hvite støyen står du nå.
Smerten holder fast og slipper aldri gå.
Tomme rom i hodet etter stormens slutt.
Du samler bitene av det som brutt.
Lyset mykner endelig til mildere glød.
Du puster roligere mot nyfødt rød.
På kanten av den hvite støyen står du nå.
Smerten holder fast og slipper aldri gå.
Du roper stille