A Norwegian ballad about a friend still alive, but gone to addiction. Paranoia and rage took the person; the phone no longer rings.
Skyggefall · Nattarkiv Studio
Lyrics
Vi delte alt, det var du og jeg.
Ingen kjente meg bedre enn deg.
Gjennom mange år var det oss mot alt.
Men et sted på veien var det noe som falt...............
Du lever ennå, men du visnet hen.
Jeg finner aldri tilbake til min venn.
Blitt en fremmed jeg ikke kjenner igjen.
Hvordan mistet jeg min beste venn?...............
Gjennom mange år har vi festet og spilt,
Ledd oss i hjel når det ble for vilt.
Vi skålte for livet og alt det vi var,
Og skapte de fineste minner jeg har...............
Du lever ennå, men du visnet hen.
Jeg finner aldri tilbake til min venn.
Blitt en fremmed jeg ikke kjenner igjen.
Hvordan mistet jeg min beste venn?...............
Vi ringte hverandre hver eneste dag.
Uansett hva, vi holdt sammen i lag.
I årevis var dette vår faste rutine,
Før rusen tok over de fine tankene dine.
Rett før det skjærte seg og alt falt i grus,
Sluttet du å svare, helt slukt av din rus...............
Du lever ennå, men du visnet hen.
Jeg finner aldri tilbake til min venn.
Blitt en fremmed jeg ikke kjenner igjen.
Hvordan mistet jeg min beste venn?...............
Så kom rusen og stjal ditt sinn.
Slapp paranåjaen og raseriet inn.
Du begynte å skjelle meg ut for ingenting,
Lagde bare dårlig stemning rundt deg i ring...............
Du ser spøkelser på høylys dag.
Hver minste ting blir et personlig slag.
Jeg prøvde å nå frem, prøvde å forstå,
Men det var ingen igjen å snakke med og redde nå...............
Jeg måtte gå for å berge meg selv,
Men jeg savner deg likevel.
Låser døra til det som engang var,
For her er det ingen svar...............
Du lever ennå, men du visnet hen.
Jeg finner aldri tilbake til min venn.
Blitt en fremmed jeg ikke kjenner igjen.
Hvordan mistet jeg min beste venn?...............
Her i hverdagen er det stille nå.
Ingen telefoner å vente på.
paranåjaen vant,
Og vennen min forsvant.